Kropp + sjel = én enhet

Av og til snakkes det om kroppen og sjelen som to separate ting. Som om sjelen er plassert i en kropp, men egentlig ikke påvirkes av den. Men om vi tenker litt lenger, er det naturlig at det som skjer i kroppen, påvirker følelsene, og omvendt. At mennesker er en sammensmeltning av det kroppslige og det følelsesmessige.

Å få beskjed om at man selv eller en av de nærmeste har en kronisk nyresykdom, en sykdom som flere i familien risikerer å få eller allerede har fått, kjennes tungt. Derfor er det ikke rart at den som har cystenyrer, kan bli både nedstemt og full av angst på grunn av sykdommen.

Det var verre for sjelen enn det fysiske ubehaget var for kroppen

Da Per Åke Zillén fikk beskjed om at han hadde alvorlig nyresvikt, kom det som et sjokk. Han beskriver at det var følelsesmessig slitsomt å måtte innse, og etter hvert motvillig akseptere, at han var kronisk syk. Det var verre for sjelen enn det fysiske ubehaget var for kroppen. Hele livet ble snudd opp-ned, og det skulle aldri bli som før igjen.
Per Åke Zillén valgte å akseptere det som hadde hendt. Det gjelder ganske enkelt å se sannheten i øynene.
– Jeg begynte å tenke gjennom hva jeg kunne gjøre selv for å hindre at nyresvikten utviklet seg ytterligere i de neste fem årene. Det ville ikke gjøre meg frisk, men det kunne forlenge det friske livet mitt uten dialyse. Ganske enkelt ta tilbake kontrollen, sier han.