Ragnhild Haaland
Klinisk ernæringsfysiolog, Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus

Et sunt og balansert kosthold er et godt utgangspunkt for å leve med cystenyresykdom

Tidlig kostintervensjon er alltid positivt for pasienter med cystenyrer, fordi man kan utsette utvikling av sykdommen. Valg av mat og hvordan man spiser kan redusere symptomene ved dårlig nyrefunksjon og hjelper å bevare restfunksjonen. Det sier Ragnhild Haaland som er klinisk ernæringsfysiolog, ekspert på kost ved nyresykdom og underviser mye om tema.

 

Hva er pasienter med cystenyresykdom mest opptatt av når det gjelder kost?

 

Ettersom cystenyresykdom er en arvelig sykdom er det mange som vet om sykdommen sin lenge før de får symptomer. Noen av de som kommer til meg er derfor opptatt av å forebygge den utviklingen de vet ligger foran dem og som de har sett hos foreldre og andre slektninger. Andre kommer pga at blodprøvene er for høye og trenger råd om fosfatredusert og/eller kaliumredusert nyrekost.

 

Hvordan kommer pasientene til deg?

 

Alle som kommer til meg er henvist av en nefrolog på vår nyreavdeling. De får en time hos meg på poliklinikken eller mens de er innlagt på nyremedisinsk sengepost. Tidlig intervensjon i forhold til kost er alltid viktig, målet er å bremse utvikling av sykdommen på alle stadier og forebygge for andre komplikasjoner, som høyt blodtrykk og hjertesykdom. Derfor er jeg glad når nefrologen henviser pasienten tidlig i sykdomsforløpet. Jeg har for eksempel sett pasienter som det er vanskelig å regulere blodtrykket på med medisiner. Her vil gjennomgang av kostholdet være et viktig bidrag til blodtrykksregulering, i tillegg til mosjon, vektreduksjon og røykeslutt. Selv om det er vanskeligere å dokumentere effekt av god livsstil enn endring i medisinbruk, vet vi at denne type tiltak er viktig uansett hvor i sykdomsforløpet den enkelte er.

 

Hvordan går du frem når du skal veilede pasienten?

 

Jeg tar utgangspunkt i pasienten, kartlegger hvor de står, hva de ønsker å vite, og hvor i sykdomsforløpet de er. Her er alle pasienter forskjellige. Men det viktigste verktøyet er en kartlegging av hva de spiser. Den kan være strukturert i form av et skjema de kan fylle ut på forhånd, eller gjennom samtalen under konsultasjonen. Det jeg får oversikt over er hva de spiser, hvordan måltidsmønsteret er og hvilke produkter de velger. Dette blir mitt utgangspunkt for den videre samtalen. Noen pasienter har, før de kommer til meg, skrevet en kostdagbok igjennom flere dager. Dette er et viktig utgangspunkt for videre samarbeid med pasienten. Den enkelte pasients forhåndskunnskaper, interesse for mat og hvor de er i sykdomsforløpet, vil være avgjørende faktorer når det gjelder innholdet i samtalen. Ærlighet i forhold til seg selv er også viktig for å få til gode og varige endringer i kostholdet.

 

Pasienter med cystenyre har et langt sykdomsforløp foran seg. Hva er det beste kostholdsrådet du kan gi dem?

 

Tidlig i forløpet er de to viktigste rådene jeg gir at de skal innta lite salt og ha et hjertevennlig kosthold. Det vil si mye frukt og grønnsaker, gode typer oljer og fett, og ellers moderat med kjøtt, egg og fisk. Tidligere var man mer absolutt i de rådene man ga om hva man skulle unngå. Jeg mener man må være mer nyansert når det gjelder råd om matvarer ettersom vi er forskjellige og har ulikt utgangspunkt. Det viktigste må være at det skal kunne være gjennomførbart. Det er da det er helsefremmende. Og, man må alltid ta utgangspunkt i blodprøvene til den enkelte pasient. De er grunnleggende for alle råd som gis, og jeg bruker dem alltid som utgangspunkt. Jeg ser ikke bare på enkeltsvar, men jeg ser på trenden, hvordan blodprøveresultatene utvikler seg.

 

Sykdomsforløpet er langt, hva med slanking?

 

På generelt grunnlag vil jeg si at all form for slanking bør skje i moderate former og under veiledning. ”Lavkarbodietten” som er så populært nå for tiden anbefaler vi ikke, fordi det automatisk gir for mye protein. Dette gir merarbeid for nyrene. Mat fra bunnen med rene råvarer er best! Har man en nyresykdom vil det være helt avgjørende å få i seg basiskost og regelmessige måltider, med valg av rene råvarer, magre produkter og god olje; med andre ord den anbefalte hjertevennlige kosten, eller middelhavskost som mange kaller det. I tillegg bør man være forsiktig med søtsaker. Topper man det med en moderat mengde mat, har man en grei og effektiv slankekost, samtidig som den er nyrevennlig.

 

Hva med drikke, hvilke anbefalinger gir du?

 

Den beste tørstedrikken er vann, og da helst rett fra springen. Vil man ha kullsyren, kan man kjøpe et apparat som tilsetter kullsyre i vannet fra springen. Kjøpevann har ofte for høye mengder natrium eller kalium, og brus kan lett gi mye sukker. Derfor fraråder vi at cystenyrepasienter inntar for store mengder av dette. Når det gjelder kaffe pleier jeg å anbefale maks 1 – 3 kopper per dag.

 

Hva med alkohol?

 

Jeg sier ikke nei til alkohol, men råder pasienter til å innta moderate mengder. Hvis pasientene ikke har kaliumproblem eller for høy urinsyre kan de velge fritt mellom de forskjellige typene alkohol. Hvis kaliumnivået er for høyt bør en være forsiktig med vin og øl. Dette gjelder også ved urinsyregikt.

 

Finns det noen kostholdsråd som i større grad enn andre bremser utviklingen av cystenyrer?

 

Alt som bremser utvikling av forhøyet blodtrykk, bremser utvikling av cystenyrer.Lite salt og mye grønnsaker er hovednøkkelen i kostholdet – i tråd med de nasjonale kostrådene. Fyll maks ¼ av tallerkenen med fisk eller lyst kjøtt, minst ½ med grønnsaker og ¼ med poteter, pasta eller ris.

 

En skal også være forsiktig med å gå altfor ekstremt inn for nye dietter. Foreløpig anbefaler jeg at alle prøver å øke mengden grønnsaker helt frem til kaliumnivået blir for høyt. Spis gjerne 350g om dagen – eller 3-5 sorter hver dag, og lag en fargepalett på tallerkenen!

OPNO/0416/JIN/1269