blodtryck_illu-01

Senke høyt blodtrykk

Vanligvis varierer blodtrykket i løpet av et døgn. Når du våkner om morgenen, er trykket litt lavere enn om kvelden. Ved fysiske anstrengelser eller stress øker trykket, men så snart du hviler eller kobler av, går trykket ned igjen.

Dette er helt normale variasjoner som alle har. Høyt blodtrykk er først et problem når blodtrykket, målt i hvilende tilstand, er forhøyet. Forhøyet blodtrykk er vanlig ved cystenyrer. Mange pasienter har høyt blodtrykk tidlig, vanligvis allerede mens nyrene fremdeles fungerer normalt. Forhøyet blodtrykk gir sjelden symptomer og må derfor kontrolleres også om man føler seg ”frisk”. Ved cystenyrer kan ubehandlet høyt blodtrykk påskynde nedbrytingen av nyrene.

Ved nyresykdom er grensen for normaltrykk lavere

Forhøyet blodtrykk er et systolisk trykk (det høyeste) over 140 mmHg og/eller et diastolisk trykk (det laveste) over 90 mmHg (140/90). Ved visse sykdommer, f.eks. diabetes eller cystenyrer, settes grensen lavere, og da er det ofte ønskelig å begynne å behandle pasientene allerede når blodtrykket overstiger 130 mmHg, eller av og til enda lavere. Det finnes mange legemidler som kan brukes for å behandle høyt blodtrykk, og legen tar hensyn til mange aspekter for å velge det som er det beste valget for deg. Det viktigste er å få hjelp til å få ned blodtrykket til et bra nivå.

 

Fordypning

Les mer om påvirkning fra blodtrykket 

Derfor sliter høyt blodtrykk på nyrene

Høyt blodtrykk er egentlig ikke en sykdom. Det er mer som en tilstand som i det lange løp forårsaker slitasje og skader på kroppens organer. Oftest kjennes ingen symptomer av det forhøyede blodtrykket, men det er først når det måles, f.eks. med en mansjett under et legebesøk, at det oppdages. Blodtrykket angis med to verdier, for eksempel 120/80 mmHg. Den første verdien (det systoliske trykket, eller den høyeste verdien) tilsvarer det trykket som oppstår i blodårene når hjertet trekker seg sammen og blodet presses ut i blodårene. Den andre verdien (det diastoliske trykket, eller den laveste verdien) er det trykket som kan måles i systemet når hjertet er avslappet, altså mellom to slag.

Hvor høyt blodtrykk man har, avgjøres i stor grad av hjertets evne til å pumpe ut blodet, samt av hvor kraftig hjertet kan pumpe og hvor ofte det slår (pulsen). Men blodtrykket er også avhengig av hvor stor motstand man har i blodårene. Motstanden bestemmes av graden av sammentrekninger i blodåresystemet. Når blodårene trekker seg sammen, øker motstanden og trykket stiger. Blodårene kan være mer eller mindre trukket sammen avhengig av mange forskjellige faktorer, men stress og forkalkning i årene (aterosklerose) er to viktige grunner til at årene trekker seg sammen. Den tredje faktoren som avgjør blodtrykket, er væskevolumet i blodårene, dvs. hvor stort blodvolumet er. Hvis man har en overflod av væske i kroppen og blodåresystemet, vil trykket i systemet være høyere enn om systemet inneholder mindre væske. Hvis vi skal oppsummere det hele, kan vi si at blodtrykket er avhengig av:

1. Hvor mye blod hjertet pumper
2. I hvilken grad blodårene er sammentrukket
3. Hvor mye væske det er i blodårene

Trykket kan være høyt av og til – ikke hele tiden

–Vanligvis varierer blodtrykket i løpet av et døgn. Når du våkner om morgenen, er det litt lavere enn om kvelden. Ved fysiske anstrengelser eller stress øker trykket, men så snart du hviler eller kobler av, går trykket ned igjen. Dette er helt normale variasjoner som alle har. Høyt blodtrykk er først et problem når blodtrykket, målt i hvilende tilstand, er forhøyet. Forhøyet blodtrykk er et systolisk trykk (det høyeste) over 140 mmHg og/eller et diastolisk trykk (det laveste) over 90 mmHg (140/90). Ved visse sykdommer, f.eks. diabetes eller cystenyrer, settes grensen lavere, og da er det ofte ønskelig å begynne å behandle pasientene allerede når blodtrykket overstiger 130 mmHg, eller av og til enda lavere.

Nyrene hjelper hjertet – så lenge de orker

Nyrene spiller en viktig rolle for reguleringen av blodtrykket, både fordi det er nyrene som styrer hvor mye væske vi har i blodårene, og fordi de kan skille ut hormoner som påvirker hvor sammentrukne blodårene er. Når blodtrykket stiger i kroppen (uansett grunn), kompenserer nyrene for dette ved å filtrere mer blod og skille ut mer urin og samtidig redusere produksjonen av de hormonene som trekker sammen blodårene. Da synker trykket. Hvis nyrene av en eller annen grunn ikke kan reagere på blodtrykksøkningen med økt filtrasjon (det kan f.eks. være at nyrenes blodårer er forkalket, eller at cyster ”tar plass” og forverrer filtreringen), øker trykket i hele systemet.

Lavere trykk skåner nyrene

Selv om høyt blodtrykk ikke i seg selv gir symptomer, kan det få mange alvorlige følger. Det høye trykket ”sliter” på hjertet og andre organer, ikke minst nyrene. Hvis det høye blodtrykket ikke behandles og senkes, kan det over tid forårsake varige skader. Risikoen for å rammes av hjertesvikt, nyresvikt og slag er betydelig større hos de som har forhøyet blodtrykk. Derfor er det så viktig at man tidlig oppdager forhøyet blodtrykk, får behandling og så er nøye med å ta blodtrykksenkende legemidler.

For deg som lever med cystenyrer er det spesielt viktig å holde blodtrykket på et så normalt nivå som mulig. Sykdommen forårsaker en trykkøkning i seg selv, og det finnes også vitenskapelige studier som viser at de som har et lavere blodtrykk tidlig i livet, opprettholder nyrefunksjonen lenger enn de som har et høyere blodtrykk.